tirsdag 8. juni 2010

Onkel Anton





Jeg kan herved kalle meg selv Onkel Anton, for på fredag klarte ikke Kajsa å holde skatten sin skjult lenger!

Det startet torsdag - tante Cecilie kom på besøk, men hun kom uten buller =( og forsvant inn på Ola sitt rom - eller det aller helligste - det mystiske rommet - eller fødeavdelingen som mamma kaller det. Kajsa, tante Cecilie og mamma forsvant inn på dette rommet alle tre, og jammen meg ble de ikke borte - de glemte hele meg og bestemor også stakkars =( De ble der hele natten, og jeg lurer på hva som egentlig skjedde - gjennom døra kunne jeg høre pesing, latter, tasting på pc, gifteringsnakk =S (merklig - tante og mamma er jo gift begge to - kanskje jeg skal få flere onkler eller pappaer?), graving, sjokoladesmatting og til slutt litt snorking, men det var ikke før fredagen og Bestemor og jeg var ferdig med frokosten! Så gikk døren opp, og alle damene forsvant i en fei!!!!!

Litt senere på denne dagen kom Kajsa, pappa og mamma hjem med en rød kurv på armen, og jammen forsvant ikke de også inn på Ola rommet, for ikke å komme ut på lenge!!!!! Men jeg fikk høre at jeg var blitt onkel til en liten bøllefrøgutt <3>
Bestemor reiste hjem, og jeg ble overlatt helt for meg selv =( Helt til Bente skjønte alvoret og kom og hentet meg tidlig lørdag morgen - hurra!!!! Men de neste dagene har vært skikklig kjedelige - det nærmeste jeg kommer noe action, er når jeg ligger med store ører utenfor det hemmelige rommet, er jeg heldig så ser noen meg på vei til og fra do eller kjøkken!!! Dette er ikke sånn jeg er vant til at det skal være........

Her kommer bilde av den stolte mor med min nydelige nevø - det er bilder fra første dag, noen har nemlig spist opp kabelen til kameraet, så nyere bilder kommer senere - det var forresten ikke meg som hadde tygd på den kabelen!!!!!

Hilsen O N K E L A N T O N

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Anton, og grattis til deg som "onkel" til et lite "nurk". God å høre at du ikke spiser kabler ;-)))
Grethe

Anton sa...

Takk takk Grethe!
Jeg kan nok tygge i meg masse rart men kabler, nei takk - der stopper det for meg! Men vi er jo to bulldogger i dette huset - og takk for det - da kan vi dele litt på skylda for rampestrekene våres ;)
Anton

Karina sa...

Hei.
Nå er det jammen LEEEEEEEEEEEEEENGE siden dere har skrevet noe her.
Vi tar dere igjen med flere årstider vi jo ;-)
Med så mange hærlige buller i hus så må det da være noen bilder å se snart ????

Sommer Klem fra oss i Fredrikstad :-)

Karina. http://bullene.blogspot.com/